Losts siste episode (spoilere, tl;dr og potensiell banning)

Årene 2000 til 2004 tilbragte jeg hovedsakelig i en Tolkien-tåke som var lettere enn noen gang å dele med andre etter filmtrilogiens braksuksess, ettersom man to år tidligere fikk skjeve blikk som lett kunne ført til synsforstyrrelser hos opphavspersonen dersom man eksempelvis nevnte navnet Gollum. Etter Return of the Kings utgivelse i desember 2003 hadde hysteriet begynt å roe seg ned, men som enhver person med for mye fritid og en personlig natur tilbøyelig til besettelse, fulgte jeg naturligvis rollebesetningens videre karrierer med sånn passe våkent øye. Tidlig i 2004 (eller var det sent i 2003?) ble det annonsert at bl.a. Dominic Monaghan (hobbiten Merry) hadde fått en rolle i JJ Abrams' nye satsning "Lost" på ABC, som omhandlet en gjeng mennesker som etter et flykrasj var strandet på en mystisk øde øy. Som de fleste serier i USA som ikke dominerer sommerprogrammene, ville Lost ha premiere i september 2004. Allerede i mai samme år førte en intern lekkasje til at den uferdige piloten lekket ut på nettet, og jeg snublet ved en tilfeldighet over den på det nå avdøde torrentnettstedet Suprnova (RIP). To timer senere var jeg solgt.

Losts åpningsepisode var en sjangerblanding ganske ulikt noe som tidligere hadde blitt vist og var dermed ganske banebrytende, selv om de fleste elementene som dannet det ferdige produktet var blitt brukt før og ikke nødvendigvis banebrytende (se også: Lady Gaga). Ordet spredte seg som ild i tørt gress, og allerede før septemberpremieren på TV hadde Lost fått rotfeste ikke bare på internett, men også på folkemunne. Enkelte ting som ville følge serien gjennom alle sesongene var etablert: Disse menneskene var stort sett uforskammet vakre (spesielt til å være strandet utenfor sivilisasjonen), her hadde det vært mennesker før, John Locke var creepy og man visste aldri helt hvilken side han var på, Jack og Kate er ubrukelige, det er et monster i jungelen WTFBBQ, etc.

Første sesong dannet grunnlaget for noen av mysteriene i Lost, men fokuserte hovedsakelig på overlevelse og karakterutvikling (ofte gjennom flashbacks til de strandedes tidligere liv). Mot slutten av sesongen fikk vi små innblikk i hvordan det allerede hadde vært mennesker på øya, og finaleepisoden viste at gjengen fikk åpnet en luke ned i bakken de (eller rettere sagt John Locke) hadde funnet, som ledet ned i en bunker. Hva som befant seg der nede måtte fansen vente over sommeren for å finne ut av, og på mange måter markerer dette hvor Lost virkelig begynte å gå galt. Denne luken som det hadde blitt viet store mengder tid til fikk man ingen payoff for, bare en cocktease av et kamera som beveget seg ned i en mørk avgrunn. Påfølgende sesong dreide seg som oftest om krangling over hvorvidt de overlevende skulle trykke på en knapp hvert hundreogåttiende minutt, og hvor mange små (og til syvende og sist, nå som seriefinalen har blitt vist, ubrukelige) easter eggs produsentene kunne skvise inn i en episode. Rollefigurer var oppkalt etter tenkere og filosofer, noe fans oppfattet som hint, og de leste seg halvt i senk for å finne ut hvilke paralleller man kunne trekke mellom disse tenkerene og deres fiksjonelle navnebrødre. Bøkene som til enhver tid snek seg inn på skjermen ble behandlet på samme måte. I flashbacks fikk vi vite at menneskene på øya titt og ofte hadde små tilknytninger til hverandre i livet før krasjen, og potensielle svar og forklaringer ble overvåket med haukeblikk av seerne og diskutert inngående på nettet. Hvisking i jungelen ble avspilt forlengs, baklengs og sidelengs, veggmalerier ble analysert og snudd og stykket opp, hva betydde denne tallrekken som dukket opp både på øya og i radiosignaler og på fotballdrakter på flyplassen før avreise og alle andre steder en kunne tenke seg?

Vel, nå er serien over, og hva vi sitter igjen med er dette: det var stort sett tilfeldigheter. Få hadde ventet seg å virkelig få vite hva denne øya virkelig var, hvor sykdommer ble leget og barn ikke kunne unnfanges, men hvor få svar man faktisk sitter igjen med er rett og slett imponerende. Bøker, forfattere, møter i tidligere liv og tall som gikk igjen var skaperene og manusforfatterenes egen lille circle jerk hvor de kunne klappe seg selv på ryggen og blunke til hverandre over hvor fantastisk nyskapende, smarte og vittige de var mens fansen febrilsk teoriserte og lette etter svar de aldri ville finne. Gjennom de siste sesongene har Lost-seerne fått vite at denne øya var Spesiell med stor S. I den fantes enorme mengder elektromagnetisme, den helbredet syke, den latet til å ha sin egen vilje, på et hemmelig sted fantes en grotte med et lys som en vokter til enhver tid måtte passe på, for hvis den slukket på øya, ville den slukke i resten av verden også. Bunkerene på øya og en del mysterier - som isbjørner og gamle radiosignaler - ble forklart gjennom at vi fikk vite at forskerteamet The DHARMA Initiative dannet et lite samfunn på øya for å finne ut av dens unike egenskaper. Forskerteamet ble så utryddet av øyas urinnvånere (med god hjelp fra den tvilsomme, men magnetiske Benjamin Linus), men i en annen tidslinje (wait for it), ble de også infiltrert av seriens tidsreisende hovedpersoner.

Vi fikk vite dette: For mange år siden, kanskje så mye som to-tre tusen, ble en gravid kvinne skylt i land på øya. Hun ble funnet av en kvinne som allerede bodde der, og fødte så to tvillingsønner. Den ene fikk navnet Jacob, men den andre rakk aldri å bli navngitt før øykvinnen slo den nybakte moren i hjel med en stein. Det var for øvrig ingen som noen gang ga den andre gutten noe navn. Ågidsåmystiskassa. Guttene ble velsignet med evig liv (på enkelte betingelser som aldri helt klargjøres), og kan aldri skade hverandre. I voksen alder fant guttene ut av at kvinnen de vokste opp med som mor hadde tatt livet av deres biologiske mor, og den navnløse sønnen gjorde opprør, mens Jacob ble hos moren og fikk oppgaven å beskytte grotten med det magiske lyset etter hun ble borte. Etter den navnløse broren tok livet av henne, kastet Jacob broren inn i den lysende grotten, hvor han kom tilbake som "monsteret": en sky av røyk. Så, i århundrer ble det Jacobs oppgave å beskytte lyset mot broren sin, som måtte ødelegge det for å komme seg av øya (og antagelig ødelegge verden i prosessen, men hvorfor får vi aldri vite). Våre hovedpersoner viser seg å ha blitt håndplukket av Jacob da han begynte å se seg rundt etter en etterfølger, og derfor havnet de på øya. I løpet av Losts seks sesonger kan det nevnes at selv om det ble funnet tid til å ha rollefigurer letende etter peanøttsmør, trykke på knapper, bygge golfbaner og ha sex i bur, ble Jacob aldri nevnt annet enn med navn før i Losts aller siste sesong. Da dukket skuespiller Mark Pellegrino opp som Jacob og bare, "hei, jeg er ukonvensjonelt heit og du synes kanskje jeg ser ut som en ganske høy og litt trøtt ape, men bare vent til du har sett meg i aksjon noen ganger og kanskje i andre sammenhenger, som i Dexter eller Prison Break eller som Satan selv i Supernatural, så kommer du til å gli av stolen så fort noen nevner navnet mitt".

På tampen av sesong fem og i løpet av sesong seks satt man stort sett igjen med de store hovedspørsmålene om denne mystiske øya: Hva var greia med elektromagnetismen? Hvorfor ble mennesker helbredet på øya? Hvem bygget det gamle tempelet og den store statuen med fire tær og det digre hjulet i en hemmelig grotte som flyttet hele jævla øya? Hva var lyset i grotten, og hva hadde det å si for resten av verden? Hvem hadde bygget konstruksjonen hvor lyset kom frem, og "korken" som holdt alt som det skulle? Hvorfor kan Desmond motstå store mengder elektromagnetisme? Hvem var urinnvånerene opprinnelig? Hvem var "moren" til Jacob og broren? Hvem var menneskene Jacob og broren så på øya da de var små, selv om de hadde blitt fortalt at de var alene der? Hvordan kan de ha fått evig liv? Hvordan kan moren ha gjort slik at de ikke kunne skade hverandre? Alt i alt: HVA VAR ØYA? Mange av de små mysteriene på øya fikk vi svar på da det viste seg at det var spor etterlatt av forskerene som studerte "Craphole Island" (et navn gitt av Shannon i første sesong), men selve grunnlaget for at de var der i utgangspunktet fikk vi ikke vite særlig mer om enn The DHARMA Initiative selv visste da de ble utslettet en gang på 70-tallet.

I stedet for de sedvanlige flashbackene, fikk vi i siste sesong se hva som har blitt kalt en flashsideways: livene til menneskene på øya dersom den ikke eksisterte, dersom de aldri hadde blitt utvalgt av Jacob, hvis flyet hadde landet i LA som det skulle. Her ser vi Sawyer som politi i stedet for røver, Jack som far som jobber med forholdet til sin sønn, Ben Linus som historielærer - alle har sin alternative tidslinje. Dette vil jeg komme tilbake til.

For dette skjedde i siste episode: Jack meldte seg frivillig som Jacobs etterfølger, og sendte den elektromagnetismemotstående Desmond ned i grotten for å.. gjøre noe. Det Desmond gjorde var å slukke Lyset. Dette førte til at Jacobs navnløse røykmonster bror som hadde tatt den fysiske formen til den avdøde John Locke (forklar dette til noen som ikke ser på Lost - jeg utfordrer deg) ble for et øyeblikk dødelig, og Jack tok livet av ham. Jack ble selv påført en dødelig skade, men kom seg tilbake til grotten mens øya falt fra hverandre rundt ham og fikk gjenopprettet lyset og, antagelig, reddet verden. Så døde han på samme sted som han våknet i begynnelsen av pilotepisoden, mens Sawyer, Kate, Miles, Lapidus og Alpert hadde fikset Aljira-flyet og kom seg vekk. Så kom M. Night Shyamalan-twisten: Flashsidewaysuniverset var en slags skjærsild. Det er der alle ble samlet etter de døde - enten de døde på øya eller et annet sted i verden, i ung alder eller som gamle, av naturlige eller unaturlige årsaker. En etter en husker de alle tiden sin på øya, og de samles i en kirke i et chickflick-øyeblikk av de sjeldne, hvor alle de lykkelige parene er gjenforent (untatt de hvor skuespillerene var opptatt med noe annet, selvfølgelig), og sammen krysser de over, inn i lyset. Alt som skjedde på øya skjedde altså på ordentlig, men idet alle menneskene som hadde blitt berørt av den døde, ble de samlet på dette siste stoppestedet. Også Hurley, som etter Jack hadde blitt øyas beskytter og utpekte seg Ben Linus som løytnant. Ben Linus ble værende utenfor kirken, da han tydeligvis ikke var klar til å krysse over til den Symbolske Andre Siden. Michael ble værende i et slags limbo på øya fordi han hadde gjort så fæle ting (...som ikke på noen måte var fælere enn det halvparten av de andre hadde gjort uten at de ble hindret i å gå videre av den grunn), hvor han sikkert hvisker baklengs mellom palmene enda. Så her fikk alle se hverandre igjen, og gikk sammen inn i livet etter døden.

Så her er problemet: Hva var greia med elektromagnetismen? Hvorfor ble mennesker helbredet på øya? Hvem bygget det gamle tempelet og den store statuen med fire tær og det digre hjulet i en hemmelig grotte som flyttet hele jævla øya? Hva var lyset i grotten, og hva hadde det å si for resten av verden? Hvem hadde bygget konstruksjonen hvor lyset kom frem, og "korken" som holdt alt som det skulle? Hvorfor kan Desmond motstå store mengder elektromagnetisme? Hvem var urinnvånerene opprinnelig? Hvem var "moren" til Jacob og broren? Hvem var menneskene Jacob og broren så på øya da de var små, selv om de hadde blitt fortalt at de var alene der? Hvordan kan de ha fått evig liv? Hvordan kan moren ha gjort slik at de ikke kunne skade hverandre? Hva var så spesielt med Walt? Hva var poenget med hvordan livene i flashsideways var, annet enn at et par av rollefigurene hadde ryddet opp i noen av de grunnleggende problemene sine? Hvem passer på øya etter Hurley og Ben? Ble Claire gjenforent med Aaron? Hvorfor var det så viktig at Aaron ikke skulle bli oppfostret av noen andre enn henne? Hvordan ble Jacobs bror et fuckings røykmonster da han havnet inne i grotten? Alt i alt: HVA VAR NOE SOM HELST AV DETTE PÅ DENNE ØYA SOM HELE SERIEN VISSTNOK DREIDE SEG OM Å FINNE EN NY BESKYTTER TIL? Og siden flashsideways-universet aldri dukket opp før i siste sesong, betyr dette at alle de fem foregående sesongene med den innviklede og dyptgående mytologien som skaperne aldri på noen måte klarte å tvinne seg ut av etter de innså at de hadde gått i baret, faktisk står igjen som fullstendig meningsløse. I hui og hast så vi enkelte paralleller og referanser til tidligere sesonger, men alle sammen symbolske i stedet for relevante (som da Claire fødte Aaron i henholdsvis siste episode av sesong 1, og i seriefinalen). Hele sesongen som spant seg rundt tidsreiser som dette mystiske stedet var i stand til, var faktisk bare ren filler. Fluff og krem for å fylle ut tiden på TV-skjermen din.

Likevel ser jeg så mange som er strålende fornøyd og sitter med tårer i øynene over hvor perfekt de synes denne seriefinalen var. Og da bare lurer jeg på: så vi faktisk på samme greie? La oss se på Battlestar Galactica til sammenligning. Den siste episoden går ned i historien som en av TVs store skuffelser. Avgjørelser ble tatt som ikke ga mye mening og spørsmål forble uforklarte, men det endret ikke faktum at denne serien hadde flere sesonger som på helt unikt sett fortalte historien om den siste gjenlevende delen av menneskene som etter ødeleggelse av sine hjemplaneter måtte kjempe for overlevelse og danne et helt nytt samfunn, og alle de politiske, teologiske og sosialantropologiske problemstillingene dette følger med seg. Man kan late som om finalen aldri skjedde og faktisk sitte igjen med en fortelling utenom det vanlige, hvor rollefigurene var en relevant drivkraft og man hadde sett et filmatisert menneskestudie.

Hvis vi hadde sett Kill Bill uten å vite hva The Brides motivasjon for hevn var? Hvis Titanic var en film hvor skipet aldri hadde sunket? Hvis ingen forhistorie for ringen hadde blitt gitt i Lord of the Rings? Hvis The Bell Jar var en bok om den helt funksjonelle piken som endte med å ha et vanlig liv i suburbene som døde av gammel alder? Dette er så ukomplett jeg betrakter Losts historie som etter gårsdagens finale. De som har lest intervjuer med Abrams, Lindelof og Cuse i løpet av de siste seks årene vil også vite at selve øya har blitt beskrevet som seriens hovedrollefigur. I så måte er det synd at vi aldri fikk vite en dritt om den.

Jeg ser reportasjer om "Life After Lost" og spørsmål om hvorvidt noe noen gang kan måle seg med denne serien, og påstander om at det kanskje er det smarteste som har gått på TV. Det er tydeligvis ganske mange som aldri har sett The Wire, som er det mest intelligente, intense, hjerteskjærende og multidimensjonale jeg noen gang har sett presentert via dette mediet, og der var det aldri et eneste magisk lys. I mellomtiden står Abrams/Lindelof/Cuse og runker på en haug med penger du ikke kan forestille deg maken til.