Bitter hurpe

Det er meg.

Jeg fant ut at jeg har to permer med gamle prøver, stiler, tentamen- og eksamensoppgaver fra ungdomsskolen. Den ene permen for de som er "bra" (femmere og seksere) og den andre for de som er "dårlige" (4+ og nedover). Heldigvis for meg er førstnevnte perm fullere enn sistnevnte, hvis ikke hadde jeg gått inn i en dyp depresjon og hoppet fra en klippe som resultat av feilet perfeksjonisme. Men nok om dét. I permen med de dårligere prøvene fant jeg en norskoppgave jeg bet meg merke i. Jeg vet at jeg stort sett alltid har vært et muggent hespetre, men det er alltid like stas å finne bevis som peker på at jeg var enda bitrere enn jeg visste allerede i en alder av fjorten. Denne oppgaven gikk ut på å skrive en åpningstale for en hypotetisk tiårs gjenforeningsfest for ungdomsskoleklassen sin, og jeg skal her gjenta den i sin helhet. Som regel har jeg vanskelig for å fatte meg i korthet og må dermed konkludere at denne antagelig ble skrevet i to hundre med svetteuttynnet blekk tre minutter før det ringte inn, hvis ikke hadde den nok vært fire sider lenger og enda mer ufyselig (for en ekkel liten unge jeg var/er).

"Til mine kjære- og ikke så kjære klassekamerater

Det er helt utrolig å se dere her igjen etter ti år. Spesielt fordi jeg trodde en meget stor del av dere skulle enda opp døde i rennesteinen før dere ble tjue, noe som til min store fortvilelse ikke er tilfelle. Aldri hadde jeg trodd at Tom Viggo skulle bli millionær som sjefen for datafirmaet "Ultrasoft", eller at Pål skulle få en jobb uten minstelønn. Det gleder meg at Marte og Helen også tjener til livets opphold, selv om det er på et gatehjørne under oppsikt fra Stian, som balanserer hallikvirksomhet og en rekke modelloppdrag for C-Girl. Jeg savner ikke årene på Ener for fem øre, men husker dem dessverre veldig godt. Spesielt tiden da de fleste fant såkalt "samerally" uhyre underholdende, for ikke å glemme den gangen da Liem ved et uhell falt ned fra klippen på Knattholmen og ble lammet fra midjen og ned... Ja, det var tider, det! Da gjenstår det bare for meg å ønske dere proletarmennesker lykke til i fremtiden, hva enn dere velger å gjøre, og å krysse fingrene for at trygdekontoret endelig skal innvilge Liems søknad om uførestønad.

Maren"

Her følger vurdering fra læreren:

"VURDERING AV TALE

Vurderingskriterier:
Språk: Du har et godt ordforråd og skriver bra. Pass på å dele opp teksten i avsnitt, - da blir den lettere å lese.

Rettskriving: Ingen.

Innledning: Fin innledning, men kanskje litt i tøffeste laget?

Hoveddel: Fine beskrivelser, om enn noe på kanten, av klassekameratene. Men du kunne med fordel tatt med flere episoder som har skjedd, da talen er noe kort.

Avslutning: Fin avslutning.

Karakter: 4"

I konklusjon vet jeg ikke helt om jeg skal føle meg heldig som fikk såpass som en firer, eller om jeg skal føle meg sensurert og mene jeg ville fått en femmer dersom jeg ikke hadde ønsket døden på så mange.