1. iPhone-applikasjonen Hipstamatic.
Gir alle bilder du tar den klisjépregede hipstertouchen med blasse farger, riper, Polaroid-feeling og gammel film. Endeløs moro, bare se:
Første prøvebilde: Veggen over senga.
Pus.
Naboblokka.
Togstasjon.
Togvindu, Espa.Fun times, med andre ord. Trenger litt flere motiver med gamle dukker og jenter i blondekjoler, så er jeg klar for å poste på Tumblr.
2. Porcupine Tree på Norwegian Wood.
I går tok jeg toget (toget!) til Oslo for å se Pinnsvintreet igjen (et sunt sted mellom syvende og tiende gang). Fra Ozlo Z tok jeg t-banen (t-banen!) til Majorstuen hvor jeg møtte min bror, som har sett dem enda flere ganger. Først tuslet vi på Gamle Major for å fukte tørste ganer (jeg drakk selvfølgelig bare vann, englebarn som jeg er). Jeg hadde aldri vært inne der før, og som de fleste nye gjester fant jeg ikke dassen. Spoiler: den er bak bokhyllen, som ikke er en bokhylle i det hele tatt. Den bare ser ut som en, men er faktisk en hemmelig dør. To the bat-can!
Så beveget vi oss til Frognerbadet hvor Opeth var i ferd med å avslutte settet sitt, og vi gråt litt for å ikke ha fått med oss mer av det. Bortsett fra ikke, siden den kjedeligste konserten vi noen gang har vært på var Opeth på Rockefeller. Men vi ville ikke trekke ned stemningen selv om vi inntil videre hadde stilt oss så langt unna scenen som mulig, så vi bidro med noen ironiske djevelhorn.
Opeth brøler.
Karen i de gule øreklokkene var mer fornøyd med konserten. Han var så strålende blid at han antageligvis satt og laget denne lyden hele kvelden etter de kom hjem.
Morten photobomber, som vanlig.
2. Porcupine Tree på Norwegian Wood.
I går tok jeg toget (toget!) til Oslo for å se Pinnsvintreet igjen (et sunt sted mellom syvende og tiende gang). Fra Ozlo Z tok jeg t-banen (t-banen!) til Majorstuen hvor jeg møtte min bror, som har sett dem enda flere ganger. Først tuslet vi på Gamle Major for å fukte tørste ganer (jeg drakk selvfølgelig bare vann, englebarn som jeg er). Jeg hadde aldri vært inne der før, og som de fleste nye gjester fant jeg ikke dassen. Spoiler: den er bak bokhyllen, som ikke er en bokhylle i det hele tatt. Den bare ser ut som en, men er faktisk en hemmelig dør. To the bat-can!
Så beveget vi oss til Frognerbadet hvor Opeth var i ferd med å avslutte settet sitt, og vi gråt litt for å ikke ha fått med oss mer av det. Bortsett fra ikke, siden den kjedeligste konserten vi noen gang har vært på var Opeth på Rockefeller. Men vi ville ikke trekke ned stemningen selv om vi inntil videre hadde stilt oss så langt unna scenen som mulig, så vi bidro med noen ironiske djevelhorn.
Opeth brøler.
Karen i de gule øreklokkene var mer fornøyd med konserten. Han var så strålende blid at han antageligvis satt og laget denne lyden hele kvelden etter de kom hjem.
Morten photobomber, som vanlig.Etter Opeth hadde spilt ferdig ("tack som faen!", som det visst er i tråd med svensk metalkotyme å alltid avslutte en konsert med med tanke på hvor ofte jeg har bevitnet det) var det omtrent en halvtimes pause før Porcupine Tree entret scenen. Jeg vil for øvrig påpeke at det har fosset ned og vært drittvær hele uken, men den ene kvelden jeg skulle på utendørskonsert var det strålende sol. Kanskje værgudene setter pris på meg.
Colin Edwin spiller bass, for det er det han får betalt for.
John Wesley tok for anledning på seg rollen som "morsk Jesus".
Steven Wilson vet ikke at t-skjorten hans er feilstavet. Det skrives "LULZ", ikke "LULL".
Morten er i sitt rette element, men kunne ønske han hadde mer øl.
Steven Wilson har fått seg bollesveis.
Obligatorisk for de innvidde: Steven Wilson peker.
Colin Edwin spiller bass, for det er det han får betalt for.
John Wesley tok for anledning på seg rollen som "morsk Jesus".
Steven Wilson vet ikke at t-skjorten hans er feilstavet. Det skrives "LULZ", ikke "LULL".
Morten er i sitt rette element, men kunne ønske han hadde mer øl.
Steven Wilson har fått seg bollesveis.
Obligatorisk for de innvidde: Steven Wilson peker.Fyren foran oss var sjefen over alle sjefer.
Har ikke blogger lyst til å midtstille videoer? For en hurpe. Men jeg er for lat til å fikle, så det får bare være. Etter konserten føk jeg tilbake til Oslo S via bane og så hjem til provinsen via tog, og det kan hende jeg var litt sliten ettersom jeg ble skikkelig svimmel av bevegelsen da toget kjørte forbi på vei mot plattformen. Jeg mener, jeg gadd ikke engang å kjøpe NSB Komfort.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar