Toppen Bech (71) etterlyser folkeskikk. Det gjør jeg også. Det er enkelte sosiale retningslinjer som later til å ha druknet i mellommenneskelig inkompetanse og generell retardasjon. Men verken i min stadig voksende stabel av viktorianske etikettebøker eller i den dypnende abyssen av egen frustrasjon har jeg funnet noen bekymring over ungdoms påstått manglende respekt ovenfor eldre. Det kan nevnes at dette er relatert til det faktum at jeg synes det er noe forbannet tull i utgangspunktet. Jeg har en radikal idé om at det er en fordel om man respekterer alle i like stor grad, uavhengig av fartstid på Tellus. Å være forventet å skulle ha en egen unik respekt for en spesifikk aldersgruppe stammer fra en selvhøytidelig arroganse som er fullstendig unødvendig. Og til mentalt underutviklede kjendiser og andre idioter som står survende og pirker i Aksel Sandemoses råtne karkass så fort noen påpeker det om dere driter dere ut: dette er et eksempel på jantelov. La oss tenke på en stor andel eldres holdning ovenfor yngre, for så å ta en titt på den ofte refererte Janteloven.
"1. Du skal ikke tro du er noe." -Check
"2. Du skal ikke tro du er like meget som oss." - Check
"3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss." - Check, check, check.
"4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss." - Check.
"5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss." - Check.
"6. Du skal ikke tro du er mer enn oss." - Check.
"7. Du skal ikke tro du duger til noe." - Check.
"8. Du skal ikke le av oss." - Check.
"9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg." - Check.
"10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe." - Check.
Som Bjørn Eidsvåg påpekte på sin Twitterkonto: "de som setter seg i respekt får det,respekt maser man seg ikke til".
Men dette var en lang digresjon. Jeg ville bare uttrykke at det er minst like mange rasshøl blant de eldre som det er blant oss andre, og jeg velger å gi alle samme utgangspunkt hva gjelder respekt, og så er det opp til dem selv hvorvidt de hever eller senker den etterpå. De få gangene jeg benytter meg av kollektivtransport reiser jeg meg gjerne for eldre som har behov for sete, det er for meg selvskrevent. Gammel og dårlig til beins blir man ufrivillig. Jeg beholder derimot setet mitt og glaner dumt på eventuelle forventningsfulle gravide - på tjukka valgte du selv å bli, og jeg er faen ikke ansvarlig for din komfort. Det er du som har pult deg drektig, så finn deg i å potensielt måtte stå, eller bruk bil. På forhånd takk.
2 timer siden
At du sier at man skal gjøre seg fortjent til respekt er jo interessant. Hva er da utgangspunktet ditt i møte med et nytt menneske? Ikke noe respekt i det hele tatt, eller litt bare for å se etter om den andre personen har gjort seg fortjent til det? Kommentaren din om gravide hadde gjort seg bedre om du hadde våget å stå frem med fullt navn (slik at eventuelle damer vet hva de har å gjøre med).
SvarSlettNå står det vel et ensifret antall linjer nedenfor at jeg velger å gi samtlige mennesker samme utgangspunkt når det gjelder respekt som de utover dette selv kan velge om de vil minke eller øke på. Ellers ser jeg ikke helt hvilken nytte mitt fulle navn vil ha for en eventuell dame dersom hun er på samme buss/tog/trikk/t-bane som meg, men jeg tar gjerne imot forslag.
SvarSlettMen det er klart, kommer en gravid kvinne og spør høflig om hun kan få plassen min skal hun så absolutt få den, men dersom hun føler hun har en iboende _rett_ til den i lys av at hun har valgt å formere seg og forventer å få den uoppfordret, kan hun få stå der. Sorry.
Men hva koster deg deg å bare, tja, rett og slett være grei? Holder du oppe dører bare for de som ber deg om det også? Som de gode britene sier: "Good manners are free"!
SvarSlettAha, du er altså kvinne, ut i fra kommentarene dine kunne jeg sverge på at du var en mann på kanskje 30-35. Så feil kan man ta, beklager! Desto mer overraskende at du ikke viser litt mer smidighet for dine gravide medsøstre?
SvarSlettJeg ser forsåvidt sammenligningen, men for meg ligger det en grunnlegende forskjell i det at jeg ikke -forventes- å holde en dør oppe for noen. Det er utelukkende en vennlig gest. Og sådan gir jeg gjerne setet mitt til en gravid kvinne - for å (sitat) "rett og slett være grei". Ikke fordi hun har en naturlig rettighet til dette i lys av hva som pr. definsjon er en selvvalgt medisinsk tilstand. Det er for all del ikke å reise seg for en vordende mor i kollektivt reisemiddel jeg har problemer med - det er at det skal eksistere en implisitt kodeks som forteller meg at jeg er nødt til å være en aktiv deltaker i å sikre denne kvinnens velvære fordi hun valgte, for å kalle en spade en spade, å sprike. Er jeg villig til å bidra til hennes komfort for altruismens skyld? Gladelig. Er jeg enig i at det burde kreves? Nei.
SvarSlettJeg er helt enig meg deg frem til du begynte å disse gravide.
SvarSlettIngen har "rett" til å forvente å få setet til en annen, uansett alder, selvvalgt eller medfødt medisinsk tilstand. Men jeg synes nå du bør være såpass høflig at man gir i fra seg setet sitt til en hver person som trenger det mer enn seg selv - helt uavhengig om vedkommende hadde "pult seg drektig" eller er gammel og grå.
Det virker som du mener det er noe alvorlig galt med kvinner som velger å bli gravide. At de burde takke seg selv. Dette handler om grunnleggende respekt for alle mennesker. Du har vist mer respekt for eldre enn du har for gravide.
23 år og enda forvirret om hvem du er og hva du vil? Det er altfor lett å lese deg igjennom hva du skriver, at du enda er svært umoden og tar all kritikk du leser som et angrep mot deg selv, uten evne til å se et objektivt syn eller en objektiv mening.
SvarSlettInnlegget ditt lukter sterkt av personlig forsvar, som om du prøver å overbevise verden om at ingen skal tvinge deg til noe som helst, og stakkers den som prøver på det! 90% av all teksten din har ikke noe med Bech sin artikkel eller budskap å gjøre i det hele tatt, det har bare med å massere ditt eget ego og er en stor del av at du føler trang for å få utslipp for dine egne tanker.
Lykke til videre med bloggen din.
Marie: Jeg er ikke enig i at jeg har "disset" gravide, og som nevnt til Svein Fjøsberg ovenfor er ikke handlingen - det å gi fra seg setet sitt til en gravid eller annen som trenger det mer enn seg selv, det er jo en enkel sak - problemstillingen, selv om jeg gjerne vedgår at det gikk noe fort i svingene da innlegget ble skrevet og at dette kunne blitt utredet bedre. Selvfølgelig betrakter jeg det ikke som at det er noe galt i å velge å bli gravid; tross alt er få ting mer naturlig enn ønsket om å stifte familie. Og det er bare å beklage dersom jeg formulerte meg på en måte som får det til å fremstå på denne måten. Å "ha seg selv å takke" er en formulering som impliserer at man har satt seg selv i en -uheldig- situasjon, og derfor vil jeg heller ikke bruke dét uttrykket. Som du skriver, så har ingen "rett" til å forvente å få setet til en annen, og det er kun her jeg jeg setter et spørsmålstegn, rett og slett fordi jeg ved flere anledninger har opplevd at nettopp dette har vært tilfelle. Så ytterst sjelden som jeg benytter meg av noen som helst form av offentlig transport, er det ganske interessant. Jeg tror likevel ikke at det er snakk om annet enn et mindretall, men jeg er også interessert i å vite hva som er årsaken til denne holdningen blant de som besitter den. Kanskje er det snakk om en projektering; av naturlige årsaker blir babyen i magen veldig altoppslukende for en vordende mor (og selvfølgelig som regel også hos hennes partner), og på et underbevisst plan kan det "koke bort i kålen" at fosteret ikke er universets midtpunkt for alle andre også. Igjen, dette er utelukkende spekulasjon, og jeg er veldig åpen for innspill her. Siden jeg selv ikke har noe ønske om å noen gang bli gravid eller få barn, er det vanskelig for meg å sette meg inn i denne tankegangen. I en hypotetisk situasjon forestiller jeg meg at dersom jeg som gravid var uten sitteplass på bussen og stod der med sår rygg og såre føtter, ville jeg satt veldig pris på om noen var hensynsfull og ga meg tilbud om sin. Dersom ingen ga meg tilbudet, kunne jeg spurt. Men jeg ville ikke stått tårnende over en av de andre passasjerene og kremtet utålmodig, forlangende at de skulle overlate plassen til meg i den overbevisning av at de hadde den på nåde inntil jeg meldte min ankomst. Og det er -den- holdningen jeg mer enn gjerne tar et oppgjør med - ikke den sosiale konvensjonen som sier at det er ålreit å være ålreit, for det er selvskrevent.
SvarSlettMen kjære, vakre vene, Anonym, hvem pisset i cornflakesen din i morges? Jeg kan ikke se annet enn at begge kritikere ovenfor, altså Svein og Marie, har oppfordret til konstruktiv debatt og har vært saklige, og at påfølgende meningsutveksling er og har vært en helt vanlig diskusjon fra begge sider. Jeg er åpen for deres innspill, samtidig som jeg forsvarer min egen mening (noe jeg betrakter som standard prosedyre i en debatt). Dersom du tolker det at jeg ut av pragmatisme setter spørsmålstegn ved en sosial kodeks jeg ikke er helt enig i som autoritetsbestridende nihilisme, har du overvurdert egen evne til å "lese [meg]", for det er langt fra tilfelle.
SvarSlettMen noe har du jo rett i, Anonym. Jeg har et ego, jeg liker å innimellom massere det, og jeg ser ikke problemstillingen når det gjelder et uhøytidelig innlegg på en personlig blogg som inneholder noen digresjoner og aproposer. Man kan jo gå så langt som å si at det for mange er halve poenget med en blogg. Hadde jeg vært spaltist i en offisiell publikasjon ville det vært mer kritikkverdig.
Videre synes jeg synd på enhver 23-åring som er hundre prosent sikre på nøyaktig hvem de er og hva de vil, men det betyr ikke at jeg ikke har en ganske klar forespeiling.
Jeg fristes å si at ungdommen i dag er produktet av samfunnet og de voksne som nå kritiserer. Hvem er de voksne som tviholder på sin rett på veien, på bussen, i køen, som skjeller utfolk på telefonen la det være selgere, kundebehandlere osv - generelt. Samfunnet er igjen formet slik at med mindre du lykkes med noe er det ikke plass til deg, løsningen er velferdsgode hvor en igjen får spørsmålet om hvorfor en er på det hvis en er fysksisk frisk? - I mitt hodet er ungdommen tilpasset voksne atferd, deres egoisme, samfunnet sin kaldhet og et samfunn hvor majoriteten av voksne jobber mer enn de er med barna, og skolen tilsynelatende tar oppdragelsen i et skolesystem hvor ikke alle, eller mange passer. Og de eldre har ryggrad nok til å fortelle oss unge at vi skal lære? se hvem vi lærte av i starten!
SvarSlett