Tittel er alltid mer krevende enn selve blogginnlegget

Jeg har fortsatt en Tumblr. Den oppdateres oftere enn denne bloggen, og har betydelig færre irriterende ord å måtte vade gjennom.

I dag har jeg vært i Sverige. Der var det harry. De hadde ikke flere av favorittkoppene mine med dyr på som jeg har pleid å kjøpe til ti kroner stykket. Da ble jeg lei meg, så jeg gikk på Babyproffsen og kjøpte meg to bamser.

Alfred Spacklemeyer



Aristide Bruant

Aristide spiller en liten melodi når du drar ham i halen. Men jeg liker ikke å dra ham i halen i tilfelle han får vondt. Jeg kjøpte også en Cruella DeVille-figur og en drage. Dragen heter Smaug. Åpenbart. Da jeg kom ut i gangen stod det en fyr i Mr. Tea (Mr. T med tekopp)-skjorte der og lekte med et radiostyrt helikopter. Han solgte dem også, så jeg hvinte av lykke og løp yr og gal til minibanken og kom tilbake med en femhundrelapp til mannen. Mannen var snill og snakket ikke svensk og det var bra. Han var god i engelsk, og jeg har dermed bestemt at han var fra Nederland siden bare nederlendere er gode i engelsk.

Airwolf.

Resten av kvelden har jeg stort sett brukt på å leke med helikopteret mitt. Jeg øver på litt myke landinger, for det har allerede fått en del juling. Jeg har også sett en episode av Criminal Minds, som jeg har maratonet ved alle ledige anledninger i et par ukers tid. Jeg vil gjerne at Dr. Reid skal bli en ekte person. Som jeg kan gifte meg med. Jeg skal til og med vurdere å få barn, noe som snakker for seg selv. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke kommer til å vanskjøte dem, men likevel. Hvis de lever til de blir fire kommer de allerede til å være racere på vektorkalkulus og lineær algebra og bevisst leke Machiavelli på lekeplassen.

Reid: I hold doctorates in chemistry, mathematics and engineering, as well as BAs in psychology and sociology.

Student: …How old are you?

Reid: I’m 27, as of last month. 27. I’m, uh… I’m also completing an additional BA in philosophy. Which, uh, reminds me that I have a joke [chuckle]. How many existentialists does it take to screw in a lightbulb?

Rossi: [whispers] Don’t.

Reid: Two. One to change the lightbulb and one to observe how it symbolises an incandescent beacon of subjectivity in a netherworld of cosmic nothingness.

...Den er egentlig bare halvmorsom selv med kunnskap til eksistensialisme, men jeg småhumret likevel. Konseptet er godkjent.