Marne goes Lars Monsen

Overskriften kunne vært "Marne does Lars Monsen", men det hørtes bare feil ut.

I går natt sov jeg i et uisolert skur i villmarken.

Med "uisolert skur" mener jeg "det innredede ekstrarommet i uthuset hos mamma" og med "villmarken" mener jeg "Løten sentrum" (noe som egentlig gjør det verre), men endog. Stedet har to strømuttak (ikke kom her og snakk om skjøtegreier, for det er juks) og naturlig nok ikke noe innlagt vann eller varme, så det er fortsatt ganske ghetto, ok?

Ghetto.

Jeg hadde selskap av nabokatten Fia, som tilbragte mesteparten av natten med å løpe inn og ut. Og bare for å understreke at overnattingen var et vågestykke, så vil jeg påpeke at hver gang jeg åpnet døren for henne risikerte jeg å stirre rett inn i trynet til en elg eller en bever. Mamma har møtt elg i hagen, så ikke kom og påstå at det er søkt og at jeg overdriver den enorme risikoen.

Fia. Vil at jeg skal bli spist av elg.

Altså, jeg vet at dette fremstår som fullstendig meningsløst å blogge om (i likhet med alt annet jeg blogger om), men poenget er at dette jo er Marne slumming it. Det skjer. Og jeg synes at alle burde være like stolt av meg som jeg er. Åpenbart.

Hva jeg er vant med.


Hva jeg OVERLEVDE i går.

TO STIKKONTAKTER.
DET ER EN LAMPE OG EN LAPTOP, DET.