Karma chameleon

Dessverre gikk ikke integreringen av den nye pusen så knirkefritt som først antatt, og etter en ukes tid hadde han blitt litt for mye for de to reserverte perserkattene som var der fra før. Så med hjartet på inkorrekte staden (i halsen), ble Dylan/Pus Horatio Boothroyd I/Mr. Darcy returnert til Vet Sentrum. Men sta og dyrekjær som jeg er ville jeg ikke gi opp så lett, og betalte for kattekennelplass (det var ingen ledige omplasseringsplasser) i en uke mens jeg forsøkte å oppdrive nytt hjem til pus. Jeg slengte ut annonser på Zett og Finn, samt notifiserte på Facebook og Twitter, og til slutt var det via sistnevntes makt at en meget hyggelig dame meldte interesse. Hun kunne dessverre ikke ta ham inn før uke 8, men hovedsaken er at han har fått nytt hjem. Jeg har spurt litt omkring angående midlertidig fosterhjem uten hell, men tenker at det antagelig er like greit, siden det er veldig stressende for pusekatter å flytte - for ikke å snakke om å flytte så mange ganger over en kort tidsperiode. Så han blir nok værende i kattekennel frem til han møter den nye familien sin, men han blir tatt godt vare på. I dag har han hatt brokkoperasjon som gikk fortreffelig, og alt ser ut til å ordne seg. Kattekennel er til gjengjeld taterdyrt, men slik det ser ut pr. nå kommer vi til å komme frem til en litt mindre lommebokspisende løsning. Han er jo adoptivkatt nettopp derfra, til syvende og sist.


Andre kule dudes jeg møtte da jeg var hos dyrlegen for å hilse på Dylan/betale kattekennel:

En diiiger alaskan malamute. Han bare, "heeeei, jeg er diger som et esel og skikkelig dritings etter bedøvelse og bare ligger he- zzzzzzzzzzzzzzzzz".

Sjekk bakbeina. Han var bare mest ferdig, liksom.

Superkosete gingerpus som trenger sted å bo - bare sier fra.

"Øyne så store som tinntallerkener" etc. etc. Jeg mistenker ham for å være dels bengaler eller noe. Anyways, han er også hjemløs.

Jeg skal ikke nødvendigvis nekte for påstanden om at jeg har større hjerte enn hjerne, men på plussiden vil jeg antagelig få ganske bra med karmapoeng for dette. Og selv om karmapoeng tradisjonelt sett ikke innkasseres før neste liv, så kan det jo ha vært en liten forsmak i at jeg fant (og med "fant" mener jeg egentlig at den kom til meg av seg selv) en helt perfekt liten leilighet omtrent i Hamar sentrum til en standard- og beliggenhetsmessig latterlig lav pris. I skrivende stund er det et enslig 20-something mannfolk som bor der, hvilket er ensbetydende med at leiligheten ikke lever opp til så mye som 7% av sitt potensiale, men her er hva jeg har å jobbe med:



Det skal bli utsøkt med litt marnelig magi. Jeg flytter inn i løpet av februar, og frem til da må jeg antagelig tilbringe en god del tid i sirkelen av helvete Dante ikke forutså: IKEA.

Wish me luck.