Når skilpadder flytter

Når jeg blir stor skal jeg kjøpe meg et nytt kamera som jeg ikke skal ha liggende i veska 24/7 mens jeg slenger den rundt som en diskos og plutselig en dag oppdager jeg at hei, det her kameraet funker jo ikke så bra lenger som det gjorde da jeg kjøpte det. Og da slipper jeg å utsette alle for råtne mobilbilder hele tiden.

Anyway, jeg er på flyttefot, i et tempo som ville gjort et gjennomsnitts dovendyr litt utålmodig. Hvilket er hvordan jeg liker det. Jeg har kjøpt opp ca. halve IKEA og fått møblene på plass (bortsett fra seng, men det er det nesten så jeg revurderer hvorvidt jeg trenger etter å ha arvet verdens mest magiske sofa fra tante Sylvi), så nå lesser jeg egentlig bare et par-tre pappesker med meg sånn, annenhver dag. På nåværende tidspunkt tror jeg at ca. 10-20% av rælet mitt er på plass, så jeg har en del jobb foran meg. Som jeg antagelig blir ferdig med i ca. 2018, men det er helt ålreit.

Det ser i alle fall ca. litt sånn ut på nåværende tidspunkt:

Barsk, mandig entré.

Første bildet opp på veggen var åpenbart Sinatra.

FML.

Men så gikk det bra likevel.

Silje har håndbrodert Super Mario Bros-magneter til meg, fordi hun er awesome.

Etter kjøkkenskapet å dømme, har min karriere som seriøs og voksen til gode å ta av.

Utsikten fra sofaen, i.e. min faste utsikt i all overskuelige fremtid.



Jeg har ca. tre tusen vitrineskap. Det føles bare naturlig. De er egentlig bare fulle av affeksjonsverdi, så en eventuell innbruddstyv ville blitt skuffet. Hører dere det, innbruddstyver?

Vennene mine er selvfølgelig også med.

Og som seg hør og bør har jeg naturligvis en Doctor Who/Teenage Mutant Ninja Turtles/drage/velociraptor-hylle.

Og for første gang i verdenshistorien har jeg hylleplass til alt av CDer, vinyl, DVDer og bøker. Avbildet er halvparten av hyllene på den ene stuegveggen, såeh. Første lading filmer down, 378423758935 to go.

Så hvis noen simpelthen eeeelsker å bære pappesker, er det bare å si fra. Jeg er veldig inkluderende.