HALLA SKJERA

Jeg skrev til Marthe at jeg skulle oppdatere så fort

a) det skjer noe i livet mitt som er såpass spennende at ikke selv jeg sovner bare av å skrive om det

eller

b) jeg bare kjeder meg

og nå har vi kommet til det punktet hvor b) jeg bare kjeder meg. Sorry. Jeg har ikke vært på de store eventyrene siden sist, så som vanlig velger jeg å bare dælje litt på tastaturet og se hva som kommer ut. På én side kunne jeg ønske at jeg blogget oftere, for jeg er temmelig sikker på at jeg har drept enda en person siden sist, men jeg kan sannelig ikke komme på hvem. Men ellers viser det seg at forbannelsen potensielt er smittsom, da Oda relativt nylig ganske ut av det blå hadde en samtale om Jackass' Ryan Dunn og sådan googlet mannen, og ikke lenge etterpå døde han i en bilulykke. Det kan faktisk virke som at alvoret i forbannelsen eskalerer når den smitter over til andre, for det var også en annen person som omkom i bilen Dunn fyllekjørte, hvilket betyr at Oda faktisk drepte to mennesker - hvorav hun bare hadde forbannelsestilknytning til den ene. UflaX.

Jeg har blitt eier av en del ny flott vinyl siden sist. Det burde jeg bildedokumentere, ettersom jeg faktisk har en vinyl-tag og greier. Den ultimate stoltheten er kanskje et album av Pål Paljett. Majoriteten av de nye anskaffelsene stammer fra samlingen til mormor og morfar, og ble generøst donert av tante Tove. Er det noen sak. Apropos tante Tove og Marne på eventyr, så kan jeg melde om at jeg tok med nevnte tante på My Chemical Romance-konsert i forbindelse med bursdagen hennes i mars. Fra utsiden, sett opp mot de andre publikummerene, vil jeg regne med at det mest så ut som at det var tante som hadde med meg, men den gang ei. Og det var slik Marne oppdaget at My Chemical Romance var et uhorvelig solid liveband og ikke kjedet seg et sekund selv om hun var på konsert med et band hun ikke hadde det minste forhold til, og som bare spilte låter hun aldri hadde hørt. I etterkant av konserten begynte Marne og Silje å høre på en eller to utvalgte låter fra albumet Danger Days i smug. Da Marne fortalte Silje at hun hadde falt for en MCR-låt ved navn Planetary (GO!) og sendte den til henne, sa Silje noe i retning "haha, My Chemical Romance, du kan jo ikke hø-NTZ NTZ NTZ NTZ NTZ NTZ DET HER FENGER NTZ NTZ NTZ".

Senere i mars fikk Kaizers Orchestra lov til å spille for meg. Regner med at de satte pris på det.

I begynnelsen av mai tok jeg med meg Sigurd på Mono for å se Slim Cessna's Auto Club. SCAC viste seg å være et enda bedre liveband enn selv Kaizers og jeg har aldri følt meg mer frelst. For en rask innføring i sjangeren Gothic Americana vil jeg anbefale å hoppe over til dette innlegget på fetter Oscars musikkblogg. Your faves could never.

Naturlig stylingvalg når man skal på konsert og se svett sumprock.

Bare verdens beste liveband.

Etter konserten fikk jeg plage bandet litt - det var fint. Jeg fikk gratis klistremerker av Munly, som ikke er 5% så skummel som han ser ut. Men 5% er nok til at jeg nok kan anbefale Tena Lady dersom noen jeg kjenner skal i nærheten av ham noen gang. Slim Cessna selv ble litt glad i meg og fant ut at han skulle gi meg en tvangsklem. Jeg erfarte at når man er på høyde med Danny DeVito og får tvangsklem av noen på 2.10 som i tillegg står på et ganske høyt trinn, ser det ganske teit ut. Så ble jeg bedt om leg da jeg skulle kjøpe Solo.

En annen dag fikk jeg smake på litt skuffelse da jeg kjøpte meg en bok som jeg hadde regnet med at var en biografi noen hadde skrevet om meg. Det var det ikke.

Men det kunne vært det. Bortsett fra pessaret på hodet, hvilket jeg ikke har prøvd (enda).

Accurate.

Hamar fikk seg nytt svømmebasseng for en stakket stund, men ikke engang vann synes det er noe spennende i Hamar, så bassenget slo seg igjen sammen med Mjøsa slik at det i det minste kunne ta seg en tur til Ringsaker.

Vann.

I juni var jeg i dåpen til en nyankommen tremenning. Det var den første dåpen jeg har overvært siden min egen, og jeg forstår det som at dåpsbarnets komplette ro og stillhet på dagen stod sterkt i kontrast med min egen oppførsel da jeg for 24 år siden var i samme situasjon.

Jeg mistenker at temaet for etterdåpssammenkomsten var "hjernen til Marne".

Det viste seg også at andre familiemedlemmer deler undertegnedes motesans, og det synes jeg er lovende.

Var så misunnelig på kjolen til Gabriella at jeg kunne dødd.

Og for noen uker siden hadde vi vår årlige hagefest. Der overbeviste jeg noen om å la meg få håndtere et sverd. HAHA, SUCKERRRRRS.

Alle overlevde.

Egentlig var jeg ikke så mye festdeltager som jeg var barnevakt for de to barna til kveldens underholdning. Jeg sier "barnevakt" for å late som jeg har en viss integritet, når sannheten er at det gikk ut på å leke med ni- og tolv år gamle likesinnede. Fordi jeg selv er et sted mellom ni og tolv. Vi snakket om romskip og så på Star Trek.

De hadde med alle Doctor Who-lekene sine. Jeg var enda mer misunnelig enn jeg var på kjolen til Gabriella.

Nå slår det meg at jeg ikke har skrevet om katter enda, hvilket føles helt feil. Jeg føler meg jo tross alt mest hjemme når jeg skriver/snakker om katter. Jeg var for eksempel hos Vet Sentrum for å kjøpe kosttilskudd til Luke, og dit kan jeg åpenbart ikke dra uten å stikke innom kattekennelen med ett mål i sikte: HUG EVERY CAT. Dette er noen av de nye vennene mine:



Jeg har også luket ugress og pyntet opp litt på graven til Timon. Det er snart et år siden han døde og jeg vurderer fortsatt å forsøke å bli necromancer.


På kjæledyrfronten kom jeg også på at jeg har en drage. Han har fått navnet Meraxes.

Han har også fått mat. "Du er en rar unge." - Mamma

Jeg har vært på Løiten Lys og kjøpt flere vakre ting til å pynte leiligheten min med. Jeg har ganske utsøkt smak.

Øvrig:

Jeg liker ugler, klokker og smykker, så mamma ga meg et ugleklokkesmykke.


Jeg liker giraffer og Royal Ascot-hatter, så pappa tegnet en giraff med Royal Ascot-hatt.


Jeg bakte cupcakes. De smakte diabetes, så jeg ga dem bort.

Og sånn ellers har Game of Thrones både hatt premiere og blitt ferdig med første sesong på HBO. Hvis du ikke ser på Game of Thrones er du et elendig menneske. A Song of Ice and Fire-bøkene er stort sett de eneste jeg fangirler like mye som Gormenghast og Lord of The Rings. Politikk! Drager! Incest! Ulver! Krig! Blod!

Hilsen Marne